Kryptalportalen

kryptalportalen

Bokanmeldelse av Kryptalportalen av Bobbie Peers.

Kryptalportalen er andre bok i en serie. Vi har ikke lest første bok, Luridiumstyven. Det tok litt lang tid å komme inn i handlingene når man ikke hadde lest Luridiumstyven, og det var mye som var vanskelig å skjønne.

Boken handler om William som har Luridium i seg, noe som gjør at han blir smartere, og gjør at han er god til å knekke koder. Plutselig begynner William å få noen rare anfall. Anfallene gjør at han ikke greier å knekke koder. Det er også en skygge som følger etter han. Det er en ond dame som heter Cornelia som døde på 1800-tallet. Hun er assistenten til Abraham, og han er William redd for. William har fått vite at Abraham ligger nedfrosset på instituttet, og at han er trygg. Han finner ut at han har blitt løyet for, og at Abraham ikke er på instituttet. Han må prøve å finne Cornelia og Abraham sånn at han kan få fryst dem ned.

Når man ikke har lest første bok virker denne litt rotete fortalt. Det er akkurat som om forfatteren er litt tom for ideer. Det er for lite personbeskrivelser av karakterene i boken, og derfor er det vanskelig å få med seg handlingene. Hovedpersonen, William, blir for anonym, noe som gjør at man mister interessen for historien, man lurer ikke på hva som kommer til å skje videre med han. Boken er også veldig gjentagende og oppskriftsmessig. Det er ikke første gang det er skrevet om en gutt på tolv som skal redde verden som har en jente ved sin side. Det er ikke så originalt, og det er ofte åpenbart hva som skal skje. Det ødelegger spenningen. Når kapitlene stopper på en spenningstopp tror man at neste kapittel skal være spennende, men så er det ofte kjedelig med en gang. Det blir ofte mer snakk enn action. Det er også noen ulogiske scener der f. eks når William gjemmer seg i kjelleren når det ikke var noen grunn til det, han var jo alene.

Vi er litt uenige i karaktersetting. En gir terningkast 3 fordi det var noe spennende, men av og til rotete og kjedelig. En gir terningkast 2 fordi historien var veldig typisk, hovedpersonen var anonym, og den var rotete og usammenhengende.

Skrevet av Sofie Ø og Maike i 6A.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s