Gutten i den stripete pyjamasen

Gutten i den stripete pyjamasen

Gutten i den stripete pyjamasen av John Boyne

Historien starter i Berlin der Bruno bor sammen med familien sin, mor, far og en storesøster. De bor i et stort hus der Bruno liker å være på oppdagelsesreiser og skli ned det lange rekkverket. Faren til Bruno går alltid i uniform, og det går soldater ut og inn av kontoret hans hele dagen. Bruno bryr seg ikke om dette, han lever sitt eget liv. Helt til den dagen de må flytte ut av byen. De flytter til Polen og et sted Bruno kaller Alt-Trist. Bruno synes det er trist å flytte fra vennene sine, og selv om han får sitt eget rom, er ikke huset like fint som det gamle. Det er ikke et rekkverk å skli på, og utsikten fra huset er underlig.  Han kan se skallete voksne og barn i stripete pyjamaser bak et høyt gjerde. Bruno misunner dem den stripete pyjamasen, for det er noe han alltid har ønsket seg. Livet til Bruno blir helt forandret en dag han går tur langs gjerdet og møter en gutt, Shmuel, på den andre siden. De blir gode venner, og leker og spiller på hver sin side av det høye gjerde. Vennskapet gjør dagene morsommere, men Bruno forteller ingenting om gutten han har møtt til faren sin. En dag er Shmuel trist. Faren er borte, han er blitt sendt til en arbeidsleir og kom aldri tilbake. Bruno vil hjelpe Shmuel med å finne faren. Shmuel skaffer en pyjamas, og med nyklippet hår kryper Bruno inn under gjerdet til vennen sin for å hjelpe han med å lete.

Boken er veldig bra. Jeg liker godt at den blir fortalt fra en åtteårings synsvinkel. Man skjønner hvordan det er å bli opplært til og være nazist uten å egentlig vite hva det er.  For Bruno er det å gjøre nazihilsen like vanlig som at vi skal si hei og takk for maten, fordi han er lært opp til at det er sånn man skal gjøre det. Bruno kan ikke noe for det selv. Han er født inn i det. Det skaper mye ettertanke. Det gjør at Bruno fremstår som litt naiv, siden han ikke skjønner og vet noe av det som foregår i verden rundt han. Samtidig skjønner han at han ikke må si noe om vennskapet med Shmuel til faren, så noe skjønner han. Boken viser også at en omsorgsfull familiefar samtidig kan være en slem nazileder.

Det er en fordel å vite litt om 2. verdenskrig når man leser boka. Da skjønner man f.eks hvorfor storesøsteren fester og flytter stifter på et stort kart, at det er Hitler som rykker fremover. Man forstår også at stedet Alt-Trist er Auschwitz. Hvis man ikke vet noe om krigen, så blir man som leser litt som Bruno, en som ikke vet hva som skjer i verden rundt han.

Jeg vil gi boken terningkast fem. Boken er trist og morsom, og gir mye ettertanke. Man undrer seg litt over Bruno som skjønner så lite, men man kan også kjenne seg litt igjen i han.

Halvor 6C

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s