Ylva og Myldermørket av Ørjan N. Karlsson
Hvert tredje år blir jenter med rødt år bortført, og ingen vet hva som skjer med dem. Plutselig en dag er mobberen i klassen, Beate, borte. Ylva, som blir mobbet av henne, føler seg skyldig. For å hevne seg på Beate hadde hun nemlig gjort en spøk, hun hadde malt stolen hennes brun. Da hun satte seg og ble brun på buksa, lo alle. Etter den hendelsen ble hun plutselig borte. For å finne henne må Ylva dra til en annen verden å utfordre den mektige Tha-Natos. Det er en veldig forvirrende verden, men heldigvis møter hun Morild som er snill og hjelper henne med å finne Beate.
Jeg synes boka var grei, og starten på historien var morsom. Der bygget spenningen seg opp, men spenningen forsvant da hun kom til Bifrost. Forventet litt mer dramatikk i Bifrost, det var mest at hun måtte gjemme seg, og finne en nøkkel. Synes også at det var litt dumt at Ylva ikke hadde noen magiske krefter, at hun var mest heldig eller fikk erfaringer. Hun fikk litt magi fra hårbåndet, men det burde vært litt mer spenning i Bifrost. Likte scenen der de lurte Fangdor ned i hullet med lava, det var spennende. Det var bra at kapitlene sluttet dramatisk, for da fikk man lyst til å lese videre.
Kult at det var spill bakerst i boka, men fikk ikke prøvd det fordi jeg manglet ark og terning.
De er en grei bok som starter spennende, men som mister litt spenning utover i historien. Savnet litt dramatikk og action. Boka passer for de som er litt yngre, og bør derfor være med i Bokslukeren. Gir den terningkast 4-5.
Leon 6D
Ekeberg bibliotek 